Det nærmer seg tiden for å behandle båten under vannlinje
slik at hun står godt rustet til den kommende sesongen. Foran forrige sesong
gjorde vi en bunnbehandling av S/Y Tomba for første gang. Hun er nå
anstendig kledd nedentil med bunnstoff fra Hempel.
En kald og ufyselig lørdagsmorgen i slutten av mars 2003 forlot
S/Y TOMBA det våte element og stod på tørt land
for første gang siden hun forlot fabrikken i Tyskland i desember 2002. En
kald og bitende vind med regn og sludd grytidlig om morgen gjorde savnet
av den gode varme sengen merkbar. Hvorfor kan ikke flo sjø komme
på litt mere fornuftige tidspunkt? Og hvordan skulle vi få til en
fornuftig behandling av undervannsskroget dersom været skulle bli slik som
nå?
Valg av bunnstoff
Det finnes en rekke produkter å velge blant når en skal bunnbehandle
en båt, og hva skal en stakker som aldri har gjort noe slik velge? Skal
man ta det som ?alle andre? velger eller skal en forsøke å
sette seg inn i de forskjellige produktene? Etter en del undersøkelser
på Internett, båtmessen i Bergen og lytting til masse gode
råd fra mere erfarne “redere” falt valget på Hempel.
Landsetting
Etter en omfattende runde med prisundersøkelser kom jeg frem til en liten
slipp i Fanafjorden. Båten kjøres inn på en
vogn på skinner som blir trukket på land med en elektrisk vinsj. Vognen
har to vertikale skinner som båten stroppes fast til. Båten kan ikke være
for bak- eller fortung siden den langskips vil balansere på
kjølen. Det var nervepirrende å stå om bord mens båten ble trukket på
land, men det var klart at slippeieren hadde gjort dette før og at han
hadde kontroll.
Forbehandling
TOMBA var ikke preparert fra fabrikken før
hun ble sjøsatt. Hun ble sjøsatt i Danmark i begynnelsen av desember og
var da i det våte element i nesten fem måneder får hun kom på land igjen.
På denne årstiden med kalt vann var det begrenset hva som fikk gro på
skroget. Høytrykkspyleren tok vekk det som hadde festet seg uten
problemer. Etter spylingen fikk båten stå til skroget hadde tørket opp.
Etter at skroget var tørt ble overflaten slipt for å fjerne det øverste
glatte/harde laget slik at bunnstoffet fikk skikkelig heft. Svogeren Stig
bidro flittig til denne jobben. Selv om båten bare er 36 fot ble det likevel
mange kvadratmeter som skulle slipes, og det tok på det som var av muskler
før jobber var gjort. Det er ikke mye plaststoff som skal slipes vekk. Det
er tilstrekkelig at overflaten mattes. Vi brukte en eksentersliper med en
pusseskive med grovhet 80.
Maskering og markering av vannlinje
En gjengangerdiskusjon i Bavariakretser har
vært spørsmålet om hvor vannlinjen skal gå. Jeg gjorde det enkelt ved
at jeg kjøpte en bred maskeringstape (50 mm) og limte den opp til den
originale dekorlinjen. Mange mener at dette gir en litt for høy vannlinje,
men for meg passet dette godt. I tillegg skal TOMBA lastes godt ned på
langturen hun skal på fra sommeren 2004, slik at dette
vil passe helt utmerket. I hekken kunne ikke denne tapen brukes siden
den ikke er så fleksibel at jeg ikke kunne følge kurven langs skroget.
Her brukte jeg i stedet en vanlig ?elektrikertape?. Jeg brukte
50 mm som avstand langs skroget til dekorlinjen også her. Dette medførte
at den projiserte (vertikale) avstanden fra dekoren til vannlinjen ble
mindre enn 50 mm.
Priming
Primeren påføres med rulle og bør som et minimum
legges på i to til tre lag. Primeren skal danne barrieren som skal
hindre vannet i å trenge inn i gel coaten. Den vil dermed også
forebygge den fryktede plastpesten. Vi påførte de to første
lagene hver sin dag slik at de tørket mellom hvert strøk.
Vi brukte en tokomponent epoxy primer “Hempel Light Primer”.
Påføring av bunnstoffet
Bunnstoffene inneholder en del biocider som skal hindre groing av skjell,
slim eller animalske organismer i å bosette seg på skroget.
Tidligere brukte en tinn som tilsetting i bunnstoffene. I dag er dette
forbudt, men det finnes biocider som ikke er særlig miljøvennlige.
Norge har, sammen med Spania, de mest liberale reglene for bruk av biocider
i bunnstoffet. Det antas at EU-regler vil legge føringer for bunnstoffer
som brukes på det norske markedet i løpet av noen år.
Bunnstoffet som er brukt på Tomba er Hempel Mille Dynamic.
Det er viktig at påføring av første strøk
med bunnstoffet gjøres før siste strøk av primeren
er tørr. Når primeren er “halvtørr” og klebrig
skal det første strøket påføres. Dette gjøres
for at overgangen mellom primeren og bunnstoffet skal bli best mulig.
Da vi påførte bunnstoffet var det kjølig, mellom
5 og 10 grader. Bunnstoffet var derfor vanskelig å påføre,
og vi hadde behov for å tilføre tynner. Påføringen
ble gjort med rulle. Etter påføring av første strøk
tørket det i ett døgn for neste lag. Siste strøk
tørket også i ett døgn før sjøsettingen.
Når vi i år skal vedlikeholde det som ble påført
i fjor skal vi bare spyle bort det løse stoffet fra skroget og
påføre nytt bunnstoff. Stoffet vi brukte i fjor har fått
endret litt av tilsettingsstoffene (biocidene) og har fått navnet
Hempel Mille Ultimate.
Andre oppgaver før sjøsettingen?
Når båten er på land er det selvfølgelig lurt
å sjekke andre ting under vannlinjen samtidig. Er alle skroggjennomføringer
OK? Hva med svingeren til ekkoloddet, eller loggen?
En annen kritisk komponent er zinkanodene. Det er viktig at disse har
tilstrekkelig gods i seg til å gi beskyttetse til propell og seildrev.
Jeg ble litt forbauset da Tomba kom på land og så at de bakre
anodene var tært forholdvis mye. De to fremre anodene var ikke
tært i det hele tatt. Er dette en normal hastighet på tæringen
av zinkanoder? Bildene viser forskjellen mellom gammel og ny anoder.
