Kalde vår- eller høstkvelder er ikke lenger en unnskyldning for å la være å bruke båten så lenge det er god varme ombord.
- Bakgrunn/innledning
- Montere selv?
- Valg av varmer og leverandør
- Distribusjon av varmluften
- Plassering av varmeapparat
- Eksos
- Dieseltilførsel
- Strøm
- Styreenhet/timer
- Drift og vedlikehold
Noe av det første utstyret vi installerte ombord i S/Y Tomba
var et varmeapparat. I utgangspunktet tenkte vi oss ikke en helårsbruk
av båten,
men etter å ha hatt båten i litt over ett år viser
det seg at varmeren er kommet til nytte. I sommerferien brukte vi ikke
varmeren, men vi har hatt mange turer på vår og høstparten
hvor varmeren er blitt satt pris på. I tillegg har vi også brukt
båten som tilfluktssted når vi har hatt
bruk for en stille stund i konsetrasjon om eksamenslesing o.l.
Den
første tiden slet vi litt med driftsproblemer som skyltes feil
i montasjen. Det finnes mange feller å gå i for oss som liker å skru
og montere selv, og jeg har gått i noen av dem. Heldigvis har jeg
kunnet nyte godt hjelp og gode råd fra min leverandør Diesel & Elektroservice
(D&ES) på Alvøen utenfor Bergen. Jeg er blitt tatt
godt i mot og sluppet
å få følelsen av “å det er du igjen,
hva dumt har du gjort nå da?” . Etter
at vi fikk en installasjon som vi sammen med D&ES var enig om har
vi hatt et meget godt og driftssikkert anlegg.
Når du kjøper en Ebersprächer dieselvarmer får
du en god installasjonsbeskrivelse for marint varmluftsanlegg med i pakken.
Denne artikkelen er ikke ment å være en komplett montasjebeskrivelse
alene, men jeg håper at du som skal montere et varmeapparat i båten
din kan ha nytte av å lese dette i forbindelse med planleggingen av din
egen installasjon. Selv om du ikke har en Bavaria seilbåt
kan det likevel være nyttig å kikke gjennom artikkelen. For dere andre
kan det jo være
gøy å få vite
litt om alle tabbene jeg har gjort.
Du kan spare mye penger på å montere selv. Vi har vært nødt til “å snu på krona” for å få råd til det utstyret vi har følt behov for. Når du sitter med utstyrslisten fra Bavaria er det
lett å la seg rive med, men når en kaster et blikk på priskolonnen lukkes
pengepungen kjapt igjen. Installasjonen ombord i TOMBA ville kostet oss
mellom 50 og 70% mer om vi skulle kjøpt varmeapparatet fra Bavaria.
Det er likevel på sin plass med en liten advarsel; avhengig av din
egen fingerferdighet er det ikke sikkert at selvgjort er velgjort. Det
er mange feller å gå i, og en leverandør som kjenner
sitt utstyr og har god erfaring med montasje kan som regel gjøre
en bedre jobb en det du selv kan. Men har du færre enn ti tommeltotter
og gode venner kan du spare mange penger og få et resultat som er
godt nok. Har du valgt den riktige leverandøren
vil du også få god hjelp derfra.
Da vi skulle velge varmer var det fristende og enkelt å velge det samme som
Bavaria bruker som standard (Webasto), men fra flere båtfolk
fikk jeg sterke råd om å undersøke Ebersprächer.
En langturseiler påpekte veldig gode driftserfaringer med denne
varmeren. Ebersprächer leveres over hele verden, og der er
derfor enkelt å få fatt i reservedeler dersom du skulle
få
behov når du er langt fra hjemmehavnen. Flere leverandører
kan levere denne varmeren, men jeg ble henvist til Diesel & Elektro
Service på Alvøen kai like uten for Bergen. Det er de, som i samarbeid med importøren har laget den norske versjonen av installasjonsveiledningen
Gjennom et to timer langt besøk i butikken kom vi frem til at
D5 var den rette varmeren for meg. Jeg hadde på forhånd
forestilt meg at jeg D4 ville være tilstrekkelig. Denne varmeren
ligger litt i grenseland for hva denne båten krever for å holde
en god temperatur. Når jeg siden foretok en teoretisk beregning
av “utjevningsfaktoren” for min installasjon fikk jeg en bekrefting på at rådene fra Diesel
& Elektro Service var gode.
Vi ønsket en god varmefordeling i båten. Behovet for varme
er selvfølgelig
størst i salongen, men alle tre lugarene må være mulig å varme
opp i tillegg til toalettet. I tillegg til varmekomforten vil en god
varmefordeling også være gunstig for fuktforholdene. Vi har
derfor lagt ut seks dyser.
- I akterlugarene har vi lagt dysene i forkant av køyen. Disse
dysene er stengbare. - I forpiggen ble en stengbar dyse plassert i benken rett innenfor
lugardøren. - I salongen er det to dyser; en ved kartbordet og en i foten av sofabenken
på styrbod side. Kartborddysen er stengbar, mens dysen i sofabenke
er åpen. Husk at det alltid må være minst en åpen dyse. - På toalettet er det tilgang til den fremre veggen via stuerommet
under køyen i forpiggen.
I tillegg foreslår D&ES å sette en stengbar dyse i bunnen av klesskapet
på lugarene. Dermed får en et genialt enkelt tørkeskap.
Vi har ikke gjort dette ennå, men det vil nok bli gjort.
Vi
valgte å legge traséen for varmeslangene på styrbord
side.
Her er det forholdsvis enkelt å komme frem. Fra varmeapparatet
som ligger i rommet bak styrbord akterlugar går slangen langs dieseltanken
frem mot motorrommet. Her deler slangen seg mot uttaket til begge akterlugarene
og videre fremover. Slangen til akterlugarene er trappet ned til
75 mm slange. På styrbord siden går slangen under el.sentralen
inn i sofabenken. Her forgreiner slangen seg til uttaket i sofabenken,
tilbake til karttbordet og frem til forpiggen. Fra benken i forpiggen
er det for trangt til å komme frem med 90 mm slange, så her
hvar vi valgt å
trappe ned til 75 mm. Slangen føres på veggen mot toalettet
og går til
en stengbar dyse. Totalt er det gått med ca 10 m 90 mm slange og
3 m 75 mm slange.
For å kontrollere
at det er balanse mellom det varmeren klarer å yte og varmluftfordelingen
din bør du beregne varmluftfordelingens utjevningsfaktor. Hver del i
kanalsystemet bidrar til utjevningsfaktoren og vil summere seg opp til
en total. Dersom det viser seg at faktoren du kommer frem til er større
enn det som varmeren er bereget for må du enten skaffe deg en større
varmer, eller lage varmluftfordelingen slik at varmeren får mindre restriksjoner.
Vær
obs på at
det er en sammenheng mellom diameteren på slangen
og motstanden viften i varmeapparatet møter når varmluften
skal blåses ut. Jo tynnere slange (høy faktor) du har, desto
mindre luft klarer varmeren å blåse gjennom. Har du plass
til en tykk slange (lav faktor) er det det beste. Lukkbare utløp
vil ikke bidra til å øke utjevningsfaktor så før de åpnes.
|
Mengde
|
Utjevnings-faktor
|
Totalfaktor
|
|
| Fleksibel kanal Ø 75mm | 3 m | 0,5 | 1,5 |
| Fleksibel kanal Ø 90mm | 10 m | 0,5 | 5 |
| Y-kobling Ø 90mm | 4 stk | 0,5 | 2 |
| Roterbart utløp Ø 90mm | 1 stk | 1 | 1 |
| Lukkbart utløp Ø 90mm | 2 stk | 0 | 0 |
| Lukkbart utløp Ø 75mm | 3 stk | 0 | 0 |
| Innløpsdemper | 1 stk | 0,3 | 0,3 |
| Sum S/Y TOMBA | 9,8 |
For vårt varmeapparat (Ebersprächer D5LC) er den maksimale utjevningsfaktoren
10. For Ebersprächer D4 som er en en størrelse mindre enn vår varmer
er tilsvarende faktor 8. I tabellen over har vi regnet ut utjevningsfaktoren
for vårt anlegg til å være i underkant av 10.
Varmeapparatet fikk først en midlertidig plassering under sengebunnen i
styrbord akterlugar. Apparatet ble montert i all hast i forbindelse med henting
av båten i Danmark i desember 2002. Dette fungerte forsåvidt greit, men medførte
at eksosslangen
måtte forlenges med ca en meter noe som gir for stort mottrykk for
brenneren når eksosen skal ut. I tillegg lagde varmeren litt støy rett under
madrassen for de som skal sove der.
Varmeapparatet
har nå fått sin permanente installasjon i rommet bak styrbord akterlugar.
Apparatet er skrudd fast i veggen mot stuerommet. Bildet ved siden av viser
veggen hvor varmeren er plassert. Nede på bildet ser en såvidt overkant av
åpningen fra lugaren. De blå slangene er lufting som munner ut i cockpit
under toften. Braketten er skrudd med fire gjennomgående syrefrie bolter.
På baksiden av veggen (inne i stuerommet) er det satt på en stålplate for
å forsterke veggen. Bruk gjerne silikon for å forsegle skruehullene.
Med brenneren følger en ca to meter lang eksosslange. Slangen er
en fleksibel stålslange med en innlagt lyddemper. Slangen er isolert
slik at den kan ligge mot plast eller treverk uten at det blir for varmt.
Støydemperen er ca en
halv meter lang som er plassert i enden nærmest varmeren. I den ene 
enden
av demperen er det innstøpt en stålslange som går til
varmeren og i den andre en slange som går ut mot eksosutløpet. Vær forsiktig med å bøye eksosslangen på disse punktene. Det er lett å brekke av innstøpingen, og da er slangen ødelagt. Jeg ødela to slanger før jeg ga opp og fikk D&ES
til å montere
slangen. Slangen har en langde som er tilpasset varmeren og bør ikke innkortes.
Det er viktig at slangen forlegges med en god bøy som går mot
rommets høyeste
punkt 
slik
at vann som kommer inn eksosutløpet ikke kan renne inn i varmeren.
Skroggjennomføringen for eksosen kommer i tre varianter; en rett,
en vinklet og en utføresle som er beregnet for
monterin på en negativ hekk. Det er viktig at du velger rett type gjennomføring
og at den monteres slik at du ikke risikerer at det samles vann som
kan fryse om vinteren og lage propp som stenger for eksosen. Jeg brukte hullsag
og boret gjennom skroget høyt
oppe slik at jeg var sikker på å komme over vannlinjen i de fleste
tilfeller. Bildet til venstre viser plassering av gjennomføringen
sett fra utsiden. Det høyre bilde viser
samme gjennomføring
sett fra innsiden.
En dieselvarmer bruker naturlig nok diesel som brennstoff. En fødepumpe
pumper diesel fra dieselsystemet ombord og gir korrekt
mengde til varmeren avhengig av hvor stor effekt varmeren er innstilt på.
Fødepumpen
er en liten mekanisk stempelpumpe som blir styrt av varmerens styresentral.
Pumpen doserer dieselmengden etter den effekten som du har stilt inn varmen
på. Når den arbeider kan du høre en klikkelyd. Dersom
denne lyden blir “metalisk” tyder dette på at pumpen går
tørr og ikke får tilført nok diesel. Du kan også føle
at pumpen går dersom du kjenner på den.
Fødepumpen
bør plasseres så lavt at dieselen kan renne
fritt inn til pumpen. Samtidig må pumpen plasseres i forhold til varmeren
at løftehøyden fødepumpen har ikke overstiger 2 meter.
Den skal monteres slik at den har en helning mellom 15° og 75° fra
horisontalplanet,
og skal rettes slik at den hele
tiden pumper “i motbakke”. Her gikk jeg i fellen og monterte
den feil vei ved flørste gangs montasje. Pumpen er nå montert
i stuerommet i benken foran dieseltanken. Jeg har brukt et galvanisert bygningsbeslag,
bøyet den til i korrekt vinkel og skrudd pumpen fast.
Opprinnelig
koblet jeg tilførselen til fødepumpen inn på dieselslangen
som går fra tanken til motoren. Tilføreselen ble koblet rett
inn på slangen med
en T-forgreining. Dette viste seg imidlertid å gi problemer
når motoren gikk med høy effekt. Motoren krevde såpass
mye diesel at det ofte ble for lite diesel til varmeren. Løsningen
ble derfor å koble
seg til et ledig uttak på huset til grovfiltret til motoren. Merk retningen
på pilsymbolet slik
at du velger det riktige uttaket. Herfra la jeg en dieselslange til et filter
og videre til fødepumpen. Vær obs på at også denne er
retningsavhengig og er merket med en pil som viser riktig strømningsretning.
I monteringssettet følger det med slange og koblinger for å gjøre
hele jobben. Det eneste du trenger i tillegg er et grovfilter som ikke følger
med. Fra leveringssiden av fødepumpen
brukes et tynt, gjennomsiktig plastrør.
Når denne kuttes for å tilpasses i lengden er det viktig å få en
ren snittflate. Bruk en skarp kniv og forsikre deg om at det ikke blir innsnevringer
i røret.
Bruk ikke avbitertang for å klippe av røret.
Strømforsyningen til varmeapparatet tjener to formål.
- Strømforsyning til glødeplugg, vifte og fødepumpe
- Strømforsyning til styresystem.
Det er viktig at varmeapparatet forsynes slik at spenningsfallet blir så
lite som mulig. Bruk derfor tilførselsledninger med tilstrekkelig tverrsnitt.
Strøm gjennom elektriske ledninger kan sammenlignes med vann gjennom en slange.
Det er lettere å få store vannmengder gjennom en tykk slange enn gjennom
en tynn. Tilsvarende vil du få et høyt fall i spenningen dersom
du velger for lite tverrsnitt. Som et minimum bør du velge 4 mm². Er avstanden
mellom spenningskilden og varmeren over ca 5 meter bør du øke til 6 mm².
Et annet viktig element er at strømforsyningen til varmeren går utenom hovedbryteren.
Dette for å sikre at strømmen til varmeren ikke brytes før varmeren har stoppet.
Dersom strømmen blir slått av før varmeren har stoppet helt kan du risikere
at brennkammeret blir ødelagt. Når du stopper varmeren vil dieseltilførselen
stanse og forbrenning av restene av diesel og gasser i brennkammeret vil
fortsette. Når du slår varmeren av vil viften fortsette å gå i 3-5 minutter
for å ventilere ut avgasser og ikke minst for
å sørge for at brennkammeret blir nedkjølt.
Ombord i S/Y TOMBA er 0 V (÷ polen fra batteriet) koblet via hovedbryteren.
Jeg har derfor tatt en forbindelse fra batterisiden av hovedbryteren og laget
en ny nullpunktskinne som ikke er brutt. Jeg har og laget en ny sikringsfordeling
for +12 V. På denne fordelingen er det en 20 A sikring som går ut til varmeren.
Jeg har brukt 6 mm² mangetrådet ledning. Ikke bruk hårdtrukket kobberledning
som er beregnet for bygningsinstallasjoner på land. Disse ledningene tåler
ikke vibrasjon og vil etterhvert kunne brekke av.
Vær nøye med tilkoblingene. Bruk kabelsko som er tilpasset tverrsnittet
på ledningene og sørg for at skoen er skikkelig presset på. Får du ikke alle
ledningskordelene på plass i skoen har du et potensielt problemområde som
kan gi spenningsfall og varmgang. Bruk helst en kabelskotang med låsemekanisme
som hindrer deg i å åpne tangen før skoen har fått tilstrekkelig press. Gjør
en jevnlig sjekk av tilkoblingene slik at du er sikker på at alt er i orden.
Sammen med varmeren får du en reguleringsenhet som er en vribryter med
en avposisjon og trinnløs justering av varmen. I senter av vribryteren
er det en lysdiode som indikerer når varmeren er på. Den samme dioden
gir ut en blinkesignal dersom det er feil på varmeren.
Jeg har imidlertid valg å kjøpe en timermodul som gir flere
muligheter. Denne enheten er programmerbar slik at du kan programmere
en automatisk oppstart av varmeren til en forhåndsbestemt tid.
Hovedgrunnen til at jeg valgte å kjøpe denne enheten var likevel at
den vil presentere feilmelding
i form av en kode slik at en kan stille
en nøyaktig diagnose dersom det oppstår feil. Dette vil være et nyttig
hjelpemiddel dersom du bruker varmeren mye. Dersom du har en feil på
varmeren vil elektronikken telle opp antall feil og lagre feilmeldingen.
Når antall feilen feil er kommet opp i et viss antall vil varmeren bli
sperret og du må tilkalle service for å gå gjennom varmeren og nullstille
feilregistret. Dette unngår du dersom du har installert timeren. Du kan
da selv stille diagnose og nullstille feilregistret slik at du slipper
å tilkalle service.
For å få et driftsikkert anlegg som du skal ha glede av i mange år er
det viktig at du tar ansvar for vedlikeholdet av alegget. Dette vedlikeholdet
er ikke omfattende – har du klart montasjen klarer du også dette:
- Årlig bytte av glødegitter. Skru ut glødepluggen for å få tilgang
til glødegitteret som sitter igjen i varmeren. Bruk en spisstang for
å få tak i det gamle gitteret. Den kan sitte godt fast, og det kan
godt hende at den blir deformert på veien ut. Legg merke til hvilken
vei gitteret sitter slik at det nye kan settes inn på samme måte. Fjern
løst sot og smuss før du setter inn det nye gitteret. - Årlig skifte av sil i fødepumpe. På sugesiden av fødepumpen sitter
finfiltret.
Skru løs og erstatt det gamle filtret med et nytt. - Årlig skifte av grovfilter. Bytt ut filtret med et nytt. Før du åpner
slangeklemmene kan det være lurt å klemme slangen flat slik at dieselen
ikke renner ut. Dermed unngår du søl og ikke minst reduserer du sjansen
for å få luft inn i systemet. - Årlig sjekk av den elekriske installasjonen. Gå over alle koblinger
og sjekk at det er god kontakt. Sjekk etter irr på kontaktflatene
og bruk gjerne vannfortrengende (og elektrisk ikke-ledende)
spray på kontakene.
