Reiseruten tar form

Reiseruten begynner nå å ta form. Plansjefen Tina bruker
ledige stunder til å studere reisehåndbøker og kart for å
kunne skissere ruteforslag til resten av mannskapet.


Planlagt start er 19. juni 2004, eventuelt uken etter avhengig av forholdene
med ferieavvikling og permisjoner på jobben. Avreisen blir selvfølgelig
storslått med avgang fra Zackariasbryggen i Bergen på den travleste
tiden lørdag formiddag. En armada av båter vil følge oss
ut vågen. Armadaen består per i dag av en båt. Kollega Elling
Utne har lovet å stille opp. Som erstatning for havnefartøyenes
vannkanoner vil Elling bruke sin lille håndpumpe for å lage en fontene
for oss.

Avhengig av vær og vind regner jeg med at vi vil være nokså
utålmodig etter å komme oss sørover. Turen vil derfor gå
rimelig kjapt langs kysten til Kristiansand. Vi må nok innom Peppes i
Haugesund. Dette besøket har utviklet seg til å bli en tradisjon.
I Kristiansand regner vi med å bruke en dag eller så til familiebesøk
før turen går over Skagerrak til Skagen. Etter Skagen seiler vi
på østsiden av Danmark, ned til Købehavn og videre til Kiel.
Fra Kiel følger vi Nord-Österse kanalen som kommer ut ved Brunsbuttel
et stykke fra Hamburg i elven Elbe. Nå er vi kommet ut i Helgolandsbukten.
Herfra fortsetter vi sørover og regner med å besøke Amsterdam.
Det går kanaler fra Amsterdam som går sørvestover og kommer
ut ved Rotterdam. Alternativt kan vi benytte den ordinære skipsleia og
komme oss ut i den egnelske kanal. Her må det legges gode planer slik
at vi kan forsere kanalen i gunstige strøm- og lysforhold.

I Frankrike har vi et spesielt forhold til byene St.Malo og Roscoff og regner
med å besøke disse byene. Vi har ikke planlagt å ta turen
over kanalen til England, men en vet aldri. Vi er nå klare for lunefulle
Biscaya. Med greie forhold vil vi krysse bukten i løpet av 3-4 døgn,
og lande i nord Spania. Herfra følger vi kysten sørover langs
kysten av Portugal. Vi regner med at vi i alle fall besøker Porto og
Lisboa.

Fra Portugal er vi litt usikre på hva vi skal gjøre. Opprinnelig
tenkte vi å sette kursen over til Madeira. Men vi har også lyst
til å besøke det afrikanske kontinentet. I så fall vil vi
følge Algarve kysten og seile til Gibraltar før vi går til
Marokko. Her ser det ut til å være mange spennende steder å
besøke før vi kommer så langt sør at vi må
gå vestover til Kanariøyene. Enkelte reisehåndbøker
melder om mye kriminalitet og forurensing i Maorkko. Selv om andre reiseskildringer
melder om det motsatte gir det oss en usikkerhet. Dersom noen har erfaringer
med dette er vi takknemlig for tips.

På Kanariøyene vil vi vente til regattaen ARC starter 21. november.
Inntil da har vi kanskje vært innom den norske skolen i Arguineguin på
sørvestsiden av Los Palmas for å få starthjelp med undervisning
av barna.

En av høydepunktene på turen vil utvilsomt være atlanterhavskryssingen.
Fra den 21.november og ca tre uker vil vi tilbringe tiden under stjerneklar
himmel og brusende hav uten andre holdepunkter enn båten og hverandre.
ARC avsluttes på den karibiske øyen St. Lucia. Vi ser frem til
å bli mottatt med sydfrukter og rompunsj.

I Karibien er blidet av reiseruten litt mere uklar. Vi regner med at vi vil
seile i de sydlige deler og besøke Venezuela, ABC-øyene (Aruba,
Bonaire, og Curacao, nord for Venezuela). Vi voksne har lyst til å besøke
Cuba, mens barna gjerne vil til Florida.

Vi regner med å starte fra Cuba medio april og seile til Bahamas via
Florida. Fra Bahamas legger vi turen om Azorene og videre til Irland. Fra Irland
går vi nordover til Skottland og følger Kaledonienkanalen østover
gjennom Loch Ness til vi kommer ut i hjemlige farvann. Vi regner med at vi legger
turen innom Shetland og Leirwik før vi ankommer hjemmehavnen vår
etter 12-14 måneder.

Tina undersøker også mulighetene for å gå gjennom
kanalene gjennom innenlands-Europa slik at vi kommer ut inne i Middelhavet.
På denne måten slipper vi den engelske kanal og Biscaya, men vi
må ned med riggen og bruke mye motor og diesel. Hva det blir til vet vi
ikke ennå, men Tina her en egen evne til å få oss andre med
på ting som vi i utgangspunktet ikke kunne tenke oss. Hva det blir til
får vi se. Selv om Tina kanskje bruker kvinnelist og utmattingsteknikker
har gutta også sine metoder.

I tabellen under er denne ruten satt opp i mere detalj. Her er det satt opp
datoer som antyder tidspunkt for når vi regner med å starte på
de forskjellige etappene. Her er også satt opp seilingsdistanser og antatt
seilingstid med en snittfart på 6 knop. Denne hastigheten er kanskje vel
optimistisk, men det er i alle fall et utgangspunkt.