Hittil har båtlivet for oss vært enkelt og greit – faktisk gøy. Men nå har kanskje båthverdagen innhentet oss? Septikktanken gikk tett. Båtens hjerte sluttet å fungere, og vi har en drittjobb foran oss.
Septikksystem
Bavaria båtene leveres i dag med septikktank som standard
utrustning. Ombord på Tomba er tanken montert i skapet på toalettet på
babord side. Tanken rommer mellom 60 og 70 liter. Totalettet er utrustet
med en manuell pumpe som pumper massen inn på toppen av tanken. Utløpet
fra tanken er fra bunnen, via en slange til en kuleventil før utløpet
til sjøen gjennom skroggjennomføringen. Enkelte båter er utrustet med
treveis ventil slik at en kan pumpe direkte fra toalett til
sjøen når forholdene ligger til rette for dette. Tomba har ikke denne ventilen.
Dette er markert med stiplet linje i systemskissen.
Fra toppen av tanken går det en lufteslange forover og ender i ankerbrønnen.Luftingen
er viktig for å få fart på uttømmingen av septikken og unngå vakum i tanken.
Lufteslangen fungerer også som overløp når tanken er full.
Drittjobben
Vi begynte i det små med jobben. Vi anskaffet oss noe som
skulle vise seg og være en ubrukelig og puslete stakefjær hos Biltema.
Skroggjennomføringen
er på styrbord side, 20-30 cm under vannlinjen. Vi la oss på flytebrygeen
og forsøkte å stake opp tanken fra utsiden. Det var vanskelig å få
kraft på stakefjæren med vannet helt opp til overarmenen. Vannet var
dessuten
iskalt, så vi ga fort opp.
I forbindelse med neste forsøk skaffet vi oss en overlevingsdrakt slik
at vi kunne gå ned i sjøen og få større kraft på stakingen. Drakten på
og uti med seg. Drakten viste seg å være skrekkelig lekk, og det tok
ikke lang tid før drakten var full av vinterkalt sjøvann. Alt i alt en
kald opplevelse som ikke førte frem. Planen for neste forsøk ble lagt
natten etter.
Utrustet med en stor stamp ble slangen fra septikktanken koblet fra
kuleventilen og ført over til stampen. Det var på forhånd
konstatert at det var utløpet fra tanken som var tett,
og slangen var dermed tom. Staking med stakefjær
ga ikke det helt store resulatatet. Noe fikk vi ut, men det var fremdeles
like tett. Vi tok nå en vanlig hageslange og stakk denne opp i tanken
og brukte denne som stakefjær. Slangen kom helt inn i tanken, og når
vi satte vanntrykket på kom det ut en del væske ut i stampen, resten
gikk via lufteslangen til ankerbrønnen. Etter
at stampen var tømt for fjerde gang fikk vi det store gjennombruddet. Massen fra tanken komm med stort
trykk ut i stampen. Det er lenge siden reaksjon har vært så kjapp som
nå. Men en rennende hageslange i venstre hånd og en septikkslange med
en stinkende sprut i høyre hånd var det ikke tid til nøling. Septikkslangen
ble koblet til kuleventilen på et minimum av tid, men det var likevel
ikke til å unngå at noe søl kom inn på toalettet. Heldigvis var det
lagt ut masse papir som fanget opp det meste.
På utsiden av båten kunne
en se at oppdraget var fullført, en stor undersjøsk sky av kloakkvann
spredte seg under båten som en bekrefting på båtens hjerte igjen var
intakt.
Dette kunne vært unngått
De viktigste punktene for å unngå dette har vi erfart til å være
- Bruk mye vann – MASSE vann. Pump gjerne flere ganger mens du sitter
på toalettet. - Bruk lite toalettpapir og bruk det fineste og mykeste papiret du kan
skaffe. - Ha utløpsventilen stengt helt til tanken er full. Når du er i åpent
hav kan du tømme tanken. Dersom ventilen er åpen når du bruker toalettet
vil det ikke være tilstrekkelig trykk inne i tanken til at massen renner
skikkelig ut, og tilstoppingen kan begynne.
Eller kan kanskje installering av en treveis ventil slik som vist i
systemskissen være nyttig. Septikktanken
kan dermed forbiklobles i åpent hav.
Det kan også være nyttig å ha en nivåvakt som gir melding når tanken er
full slik at en unngår å fa septikkslam på kjetting og tauverk i ankerbrønnen.
Kanskje kan en septikkvern fra toalettet også være nyttig slik at alt
papir og annet males i små biter?
Noe har vi da lært…
Tre dager jobbing med tett kloakksystem har ikke vært gøy. Alt
i alt en drittjobb, men vi har skaffet oss noen erfaringer som gjør at
vi kanskje er blitt litt mere rutinerte båtfolk…