Reiserapport nr 2 - Danmark
Værmeldingen for Skagerrak var slik at vi bestemte oss for å starte så fort som mulig, før den varslede kulingen fra øst kom. Kryssingen gikk greit med fin seilevind før det stilnet av ut på kvelden, og motoren måtte hjelpe oss frem. Denne natten fikk vi for første gang prøvd radaren skikkelig. Vi hadde klart oss godt uten, men det var gøy å eksperimentere og holde oversikten over trafikken, både med radar og visuell kontakt. Fartøyene ble først oppdaget på radar før vi så dem med det blåtte øye. Eksperimenteringen med med radaren holdt på å drive Tina til vanvidd. Stadige alarmer gikk på grunn av min eksperimentering med antikollisjonssystemet (MARPA) hvor jeg plottet fartøyer og fulgte med deres fart og kurs.
Vi var i Skagen i fjor, så vi bestemte oss for å gå forbi, og satte kursen mot Sæby. Innseilingen til Sæby ble voktet av en frodig dame med to ansikter, en som passet på havet utenfor, og et som hadde et øye på byen. Skulpturen var laget av en norsk kunstner med assistanse av 800 danske barn. Her lå vi to netter og ruslet rundt i byen. Vi besøkte også biblioteket for å få tilgang til Internett og e-post.
Oda og Anja har hver sin sykkel med, Anja sin nyinnkjøpt for anledningen. Den første sykkelopplæringen ble gitt i Skudeneshavn, og etter noen vaklende meter med støtte fra mamma på kaien i Sæby kom seierssmilet frem. Dette var da ingen sak.
Hver kveld klokken 21 ble det gitt et rosignal fra havnen. En representant fra det lokale musikkorpset blåste signalet og ga i tillegg en liten konsert med både nasjonalsang, Amazing Graze og andre svisker. Synd at vi måtte gå videre så snart, men det neste anløpet var også trivelig.
Læsø ligger ca to timer seiling rett øst for Sæby. Øyen har to havner det går an å gå inn til, Vesterø og Østerby. Vesterø skulle vistok være den fineste plassen, så vi gikk dit. Vesterø var en liten landsby med fiskerhavn, fergehavn og gjestehavn. Danskene selv forteller historien om øyen sin på en litt artig måte: "Vår Herre jobbet med skapelsen og var nesten ferdig. Det var lørdag eftermiddag, klokken var tre. Han skrev en huskelapp hvor han minte seg selv på å skape verdens vakreste øy, og den skal ligge mitt i Kattegat." På 1500-tallet fikk en biskop øyen i gave, men visste ikke helt hva han skulle med den. Her var jo ingen hus og ingen aktivitet, øyen var jo verdiløs siden det ikke var noen å kreve inn skatt fra. Men på sydsiden av øyen var det et stort våtmarksområde. Her viste det seg å skjule store rikdommer. Når de boret en brønn og kom ned til vannlaget under grunnen viste det seg at dette vannet var meget saltholdig. Vanlig sjøvann inneholder ca 2% salt, men dette spesielle grunnvannet inneholdt 14-16% salt. Når vannet fra sjøen fordampet blir saltet igjen og synker ned slik at store saltholdige grunnvannsbassenger dannes. Danskene boret brønner og ledet vannet inn til øyen hvor de laget "saltsyderi". Det saltholdige vannet ble tappet opp i store kar. Vannet ble varmet opp slik at ferskvannet fordamper. Saltet blir igjen og krystalliserer seg på overflaten og synker til bunns i karet. Da er det bare å ta saltet opp og tørke det. Vi forsøkte med et lite kar fylt med 2-3 liter vann. Når vi hadde kokt ut alt vannet kunne vi ta ut en stor pose med salt. (Faktaopplysninger gjengitt slik de huskes, og må kanskje tas med en klype salt)
Vi slappet av på øyen i fire dager. Vi benyttet anledningen til å vaske klær, båt og oss selv (joda, vi hadde da vasket oss før dette og). Vår store aktivitet med støvbanking av madrasser og klestørk vakte oppmerksomhet og muntre kommentarer blant naboene i haven.
Det var gratis busstransport på hele øyen om sommeren. En dag reiste vi til "hovedstaden" Byrum for å shoppe og kikke på livet. Da bussen kom frem ble vi litt usikker og overrasket - hvor er sentrum, hvor er byen? Jo dette er byen, én gate med én matbutikk, én bensinstasjon, et par kroer og kaféer og et bibliotek. Litt skuffet gikk vi på biblioteket og sjekket e-post før vi reiste hjem igjen.
Vi fikk etterhvert tips om at vi kunne kjøpe "jomfruhummer" når fiskerene kom inn klokken sju om morgenen. Vi stor tidlig opp en dag og hentet en bøtte med hummer som vi kokte. På havnen var det masse forslag til gode oppskrifter på hvordan hummeren skulle kokes og tilbredes. Vi hadde to nydelige måltid av hummeren. Vi var også hos den lokale fiskehandleren der vi kjøpte rødspette som ble stekt og spist.
Nå nærmet tidspunktet seg for når Tina sin bror Stig og hans barn Amanda (10) og Henrik (7) skulle komme på besøk, så det var på tide å komme seg videre sørover. En lang etappe til Grenå på 90 nm ble tilbakelagt. Grenå ble kun anløpt på grunn av at vi ønsket å besøke Kattegatsentret og akvariet der. Oda begynte nå å bli snufsete og forkjølet. Flere av oss andre skulle følge etter mer rennende nese, sår hals og litt feber.
Avtalen med Stg var at vi skulle møte ham i Ebeltoft. Vi hadde hele tiden holdt kontakten via mobiltelefon og SMS. Ankomstdagen streiket denne kommunikasjonsformen og lagde litt krøll for oss. Tiden gikk og vi hørte ingenting fra Stig, så vi begynte å lure på hva som hadde skjedd. Vi gikk inn til byen for å vente der, men meldingen kom ikke. Ingenting skjedde før vi forsøkte å sende en melding for å etterlyse ham. Da viste det seg at mobiltelefonoperatøren vi hadde valgt ikke slapp våre meldinger eller samtaler gjennom. Når vi byttet operatør strømmet meldinger med bønner om svar og forbannelser gjennom. Stig var allerede kommet frem, og imponerende nok hadde de funnet frem til TOMBA, og satt på dekket og ventet.
Etter en avslappende ettermiddag med god mat og drikke legger vi kursen sørover til Samsø. Dette er den første fine dagen, og flere drister seg til å ta på seg skjorts. Langør var en flott perle. Vi gled inn til kaien mens nabobåtene duvet i sjøen med mannskapet solslikkende på dekk. Denne kvelden tar vi med oss grillmat, går inn på stranden og griller. Tina har laget sin potetsalat som ingen andre kan, og vi har en koselig kveld på stranden. Ungene leker med gummibåten og vasser og småbader i det litt kjølige vannet.
Dagen etter bærer det avgårde på leiet sykkel til Mårup på handletur. Litt gråvær og vind, men sykleturen gikk fint. Litt utfordrende for Anja som nettopp har lært å sykle. Litt fornærmet sier hun at hun har ikke nettopp lært seg å sykle, det er faktisk flere dager siden.
Nå er planen å gå sydover til de syd-Fynske øyene. En lang etappe ligger foran oss. Starten på etappen får en vanskelig start. Vi skal ut gjennom en smal oppmerket kanal mellom noen småøyer. Stig står til rors, mens skipperen er under dekk for å lete etter svar på vanskelige spørsmål stilt av rormannen. Plutselig blir båten bremset opp fra 7 knop til stillstand. Glass og flasker velter, og Tina som ennå lå og sov stakk opp et bustete hode og lurte med en bekymret tone på hva som skjedde. Det var ingen tvil - vi hadde gått på grunn. Heldigvis skjedde grunnstøtingen på en myk sandbanke i Danmark, og ikke på et steingrunne. Det viste seg at rormannen ikke hadde fått nødvendig grunnopplæring. Han stod til rors og kikket på instrumentene, så at dybden var 9 meter og konkluderte med at her skulle det være plass nok. Problemet var bare at han så på vindmåleren som viste 9 m/s, og ikke på dybdemåleren som viste under to meter. Ingen skade skjedd - kjøl, ror og propell uskadet, og vi kom oss løs etter 10-15 minutter for egen maskin og med litt hjelp av vinden. Grunnstøtingen var myk og fin, barna som lå og sov hadde ikke merket noe.
Vinden ligger hele tiden i området 9-12 m/s (liten kuling), og gir gode seilforhold så lenge retningen er ok. Etappen begynner å bli såpass lang at vi velger å ta en overnatting i Årøsund, sør for Lillebælt. Dagen etter blåser det enda kraftigere, og på platt lens setter vi spriseil (storseil på den ene siden og forseilet på den andre) og seiler i timevis med 8-9 knop helt til vi kommer til Ærøskøping på Ærø.
Byen er et "must" for alle som er på disse kanter. Trange gater med gamle skjeve hus som smiler til deg når du spaserer gjennom gatene. Utenfor kjøkkenvinduene eller restaurantvinduene er det montert sladrespeil som gjør at de som sitter ved vinduene kan se opp- og nedover gatene for å følge med på trafikken utenfor. Masse små butikker og restauanter som er åpen for alle som har penger. Vi som er på et stramt langturbudsjett styrer unna slike og kjøper heller med oss mat og lager kosen ombord i båten. Været er lettskyet og kaldt med mye vind. Et slag minigolf med fem unger tar veeeldig lang tid når der er kaldt og du fryser.
Som på mange andre plasser i Danmark finner du masse små, søte badehus ved stranden. En fastboende fortalte at det å ha slike hus innebar en viss status. Husene ble sjelden omsatt, og gikk i arv i familien. Et av husene var nylig blitt solgt og gikk for 750.000 danske kroner. Og slike hus er på størrelse med lekehuset vi har i hagen!
Stranden var lang, fin og langgrunn. Selv om det var kalt og ufyselig måtte ungene på med badedrakten og storme ut i vannet. Det hadde ikke blitt meg som hadde gått ut i vannet.