Reisebrev 12 - Kanariøyene
Tomba deltar på regattaen ARC (Atlantic Rally for Cruisers), og har de tre siste ukene ligget i Las Palmas på Gran Canaria sammen med over to hundre andre båter.
Tomba er en av de minste båtene i flåten med sine 36 fot. Gjennomsnittslengden er 47 fot, og Tomba er en av 14 båter som er mindre enn dette. Den minste båten er den 30 fot store norske båten Glad, mens den største er 120 fot.
De siste tre ukene er blitt brukt til å forberede båt og mannskap til den tre uker lange lange kryssingen av Atlanterhavet. Før vi kom til Las Palmas var vi litt stresset og ivrig etter å komme i gang med forberedelsene. Vi hadde en liten skade i storseilet, og var urolig for at det ville bli et stort press på seilmakerene i byen når over to hundre seilere skulle ha tilgang på den samme tjenesten. I tillegg ønsket vi å rekruttere et mannskapsmedlem for å hjelpe oss over Atlanteren.
Tina og barna ble satt i land på sydsiden av øyen og skulle være hos sine foreldre en uke mens jeg jobbet med båten. Min svigerfar Tor ble med til Las Palmas og hjalp til. I det vi kom inn i marinaen og skulle fortøye båten kjente jeg for første gang at det kriblet i magen. Kryssingen av Atlanteren kom plutselig så veldig nært, og det hele ble så virkelig.
Den første dagen i Las Palmas ble brukt til å sette i gang de viktige aktivitetene som seilreparasjon og mannskapsrekruttering. Seilmakeren lovet at seilet skulle være ferdig to dager etter, og mannskapskandidater stå i kø på kaien. Så nå kunne skuldrene senkes og livet i marinaen nytes. En lang liste over store og små ting som skulle gjøres ble satt opp, alt fra vedlikehold av rullemekanismen for forseilet til bytte av offeranoder på seildrev.
Uken etter ble ARC offisielt åpnet, og havnen syder av liv. Søndagen er det en flaggparade med alle deltakende nasjoner. Oda har fått æren av å bære flagget for den norske kolonien. De neste dagene løper seilere frem og tilbake mellom båtene, bruker masse penger i de to båtutstyrsbutikkene i marinaen, henger i masten og monterer utstyr. En av de viktigste aktivitetene var likevel knyttet til det sosiale. Den første tiden hadde alle god tid. Vi kunne slappe av med en øl og hyggelig prat på dekk under en god og varm sydensol, det var alltid noen som hadde lyst på et avbrudd.
Regattaarrangøren hadde en rekke seminarer med interessante og viktige tema som om sikkerhet, kommunikasjon, vær, navigasjon og lignende. Vi deltok også på et gummibåtregatta som viste seg å være noe helt annet enn kapproing. Det hele var mere en vannkrig enn kapproing. Tomba fikk en flott pokal i premie. Hva vi ble premiert for vet vi ikke, men gøy var det i alle fall. Ungene fikk også sitt med strandparty og mange andre aktiviteter. En aktivitet som samlet både voksne og barn var en kostymefest hvor alle gikk i mer eller mindre fantasifulle kostymer. Arne Franck-Petersen på Carpe Diem hadde sin avdøde fars glassøye og hadde et litt skjevt blikk på alle.
Men etterhvert som avgangsdatoen nærmet seg begynte det hele å stramme seg til. Maten skal kjøpes inn og vaskes. 360 1/2-liters flasker med vann, ca 250 bokser brus samt masse mat av forskjellig slag skal stues vekk. Men først må alt som skal ombord må vaskes slik at vi ikke får kakerlakker ombord slik nabobåten Checkmate fikk. Alle små og store stuerom må benyttes. Ikke alle er like enkelt tilgjengelig, men vi har ikke så mye plass å ta av.
Vi har også hatt besøk av både familie og venner den siste uken før avreise. Desverre har vi ikke fått tid til å ta oss av våre gjester på en skikkelig måte, men det var hyggelig å ha både svigerinne Randi fra vinterlige Finnmark og Tinas foreldre Laila og Tor. Både Laila og Tor har hjulpet masse til den siste tiden. Hyggelig var det også å få besøk av Ørjan og Jannike med barn fra Nautic Sailing i Bergen. De har vært fødselshjelpere for vårt prosjekt og har en stor del av æren for at vi har fått til prosjektet vårt.