Reisebrev 15a - Winwardøyene

Etter at vi fikk landkjenning i Karibia natten til 12. desember 2004 brukte vi de seks første ukene fra Santa Lucia til sørsiden av Grenada.

Santa Lucia (12.12.2004-21.12.2004)

Etter at vi passerte mållinjen i ARC brukte vi noen dager til å kjenne på kroppen at vi var kommet til "paradiset". Ombord var det et kaos av kopper som skulle vaskes, skitne og støvete gulv og klær som lå strødd omkring. Men vi gadd ikke gjøre noe som helst. Vi gikk bare rundt og smilte og snakket med folk vi kjente fra tiden i Las Palmas, og ble kjent med nye. Men etterhvert innhentet hverdagen oss og vi måtte vaske og rydde, for vi fikk jo gjester ombord. I tillegg til Tina sine foreldre Laila og Tor kom jo Marius tilbake. Han hadde tatt fly over Atlanteren og skulle mønstre på igjen.

Etter at vi hadde kommet oss i stand igjen etter overfarten senket roen seg over mannskapet igjen. Tomba ble et sosialt samlingssted for venner og kjente. Kjøleboksen fikk kjørt seg med nedkjøling av øl og brus til alle som stakk ombord til oss. Om kveldene kunne vi være samlet opp til tjue mennesker ombord i den lille cockpiten vår. Det var trangt, men veldig trivelig. Marinaen var veldig livlig med masse båter og mennesker som myldret alle veier. På land var det stort sett musikk hver kveld, så det var nesten litt for mye av det gode. Enkelte kvelder kunne det være litt vanskelig å få sove, men det var et liv som var morsomt å få med. Marius så ut til å trives med sine venner. Her traff han endelig ungdommer på sin egen alder.

Regattarangøren hadde flere dager og kvelder med festligheter både for barn og voksne som vi deltok på, så de åtte dagene vi var der fløy av sted. Spinnakeren som ble spjæret siste ettermiddagen i Atlanteren ble reparert hos seilmakeren. Prisen var det ingenting å si på. Seilmakeren hjemme i Bergen flår oss for et atskillig høyere beløp en dette. Autopiloten ble også fikset. Her var det kun børstene på motoren som var defekte. Dette kunne vi sikkert har ordnet opp i ute på havet, men vi trodde ikke at løsningen var så enkel.

Mandag 20. desember kastet vi loss og startet sørover. Den første etappen ble kort. Bare 10 mil til Marigot Bay hvor vi hadde vært på en bussutflukt noen dager i forveien. Dette er en idyllisk og nydelig bukt med palmer og sandstrand. Inne i bukten holdt de på å bygge en ny marina og en del luksusleiligheter. Bukten var litt skjemmet av denne byggeaktiviteten, så vannet lengre inne var skittent. Vi lå der bare en natt. Dagen etter gikk vi sammen med den norske båten Glad til neste øy som var St. Vincent.

St Vincent (21.12.2004-22.12.2004)

St Vincent and the Grenadines, eller Grenadinene er en øygruppe som strekker seg fra St.Vincent i nord og ned mot Grenada i sør. I denne øygruppen finnes det mange perler som vi ville besøke. Den mest spennende av dem er kanskje det ubebodde korallrevet Tobago Cays. Men på grunn av mye dårlig vær fikk vi ikke oppleve dette revet som visstnok yrer av liv og er yhyre spennende å snorkle/dykke i.

Vi hadde kun ett stopp på øyen, Wallilalou Bay, hvor vi også sjekket inn hos immigrasjons- og tollmyndighetene. Dersom du har sett filmen "The Pirates of The Carribean" vil du sikkert kjenne igjen noen av bildene. Filmen er nemlig spilt inn her. Mange av kulissene står fortsatt igjen, selv om de begynner å forfalle litt. I skrivende stund (mars 2005) er bukten stengt på grunn av innspilling av film nummer to.

Om kvelden fant vi frem filmen med Orlando Bloom og Johnny Depp i hovedrollene. Selv om filmen kanskje ikke er av klassikerne, var det morsomt og se på filmen samtidig som vi kastet et blikk på land og kjente oss igjen.

Besøket på øyen var like før jul, så da passet det bra å besøke det lille fossefallet for å ta julebadet. Det var så deilig og gøy at det nesten var leit å gå tilbake til båten igjen.

Bequia (22.12.2004-2.1.2005)

"Alle" skandinaviske seilere, samt mange andre nasjonaliteter samles på Bequia til jule- og nyttåsrfeiringen. Admirality Bay fylles opp av masse båter. Juleaftens formiddag samles vi hos norsk-svenske Mariann til gløgg. Rundt to hundre mennesker pleier å samle seg hos henne, hver eneste jul. Om ettermiddagen gikk vi på stranden for å spise julemiddagen, grillmat i år. Se egen artikkel om julefeiringen. I romjulen fartet vi litt rundt på øyen og besøkte bl.a. Hope Bay på østsiden av øyen for å bade i de store brenningene fra Atlanteren. I Frienship Bay har en svenske en flott restaurant som vi besøkte to ganger. Den ene gangen sammen med Il Moro de Venezia og 3t.