Trinidad

21.01.2005-11.02.2005

Vi startet fra Prickly Bay på Grenada like før mørket falt på, slik at vi kunne komme frem til Chaguramas på Trinidad i dagslys. I tillegg ville vi komme frem innenfor åpningstiden til innsjekkingsmyndigheter slik at vi slapp å betale overtid for funksjonærene. Etter at formalitetene var bragt i orden gikk vi på restauranten Crews Inn og spiste en deilig lunsj som Marius ennå snakker om.

Havnen i Chaguramas så litt urolig ut, så vi valgte å gå rundt neset til TTSA (Trinidad and Tobago Sailing Assosiation), som er en lokal seilklubb som også leier ut sitt anlegg til andre. Her traff vi igjen de svenske båtene Nerfertiti og Night. I tillegg ble vi kjent med den franske båten Njord med Louis (12), Oseane (5) og foreldrene Sylvie og Dominique. Oda og Louis hadde det veldig gøy sammen. De lagde seilbåter, smykker og herjet rundt i gummibåten for å skremme fisken til å hoppe opp av vannet.

Karnevalet var selvfølgelig hovedmålet vårt på Trinidad. Karnevalet arrangeres to dager frem til askeonsdag, førti dager før påske. Selv om karnevalet er unnagjort på disse to dagene er dette likevel en helårsaktivitet for de ivrigste. Forberedelsene til årets karneval startet like etter karnevalet året før, og de fleste har jobbet intenst med kostymene fra oktober måned. De siste ukene før karnevalet trappes det hele betydelig opp. Musikken strømmer ut fra alle hus og biler, og ellers fra både tenkelige og utenkelige steder. Langs gatene rigges det opp enorme høyttaleranlegg tett i tett. Musikken som spilles er tydeligvis veldig populær, alle spiller de samme melodiene igjen og igjen. Oda liker musikken, mens Marius holder på å bli sprø. Volumet er vanvittig, og er tilstrekkelig til å gjøre oss andre både sprø og hørselskadd.

Sammen med Njord går vi i Savanna-parken i Port of Spain for å se på "preliminares" hvor karnevalets dronning og konge skal kåres. Denne kåringen går i flere omganger som til slutt ender i en finale. Kostymene er alle som en fantastiske. Det må være vanskelig å kåre konge og dronning med alle de kandidatene som har jobbet med kostymene i månedsvis og lagt ned masse penger i dem.

Feiringen tar seg opp den siste uken før selve karnevalet. Volumet og trykket øker. I bukten hvor vi ligger har det de siste dagene vært gigantiske fester på land med musikk og liv som gjør det umulig å ,sove. Festen starter i kveldingen og pågår til lyse morgen. Vi blir litt sliten og bestemmer oss for å ta båten med oss til idylliske Scotland Bay noen mil unna. Sammen med Njord går vi dit for å gjenvinne balansen og roen. Men hva ser vi når vi kommer dit? Her har de jammen rigget opp musikkanlegg med aggregat og store høyttalere i skogkanten. OK, vi innser at vi ikke kan rømme unna karnevalet så det er bare å følge med. Helgen er likevel koselig i bukten, hvor vi kan høre apene som brøler i skogen hver morgen. De har ikke latt seg skremme av musikken. Den svenske båten "Smilla" har som oss rømt hit, og sammen med dem koser vi oss med lange og koselige måltider.

Tilbake i Port Of Spain for å følge selve karnevalsfeiringen. Mandagen er det barnekarneval. Gatene er fylt av barn og foreldre med flotte, fantasifulle kostymer. Prosesjonen varer i timesvis og ender opp foran dommernes bord. Selv om barna blir sliten underveis strammer de seg opp og gir alt de har når dommerne ser på dem. Det skal kåres både beste lag, steelband og mye annet.

De voksnes karneval pågår parallellt med masse aktiviteter. De ivrigste deltar på jouvé som starter med en frokost om natten før de toger ut i gatene. På dagen går det endeløse tog fra busstasjonen nede ved sjøen på kryss og tvers opp mot Savanna parken hvor hoveddommerne sitter.

Musikken drønner fra høytaleranleggene som står på fortauene. Noen har også rigget opp musikkanlegg på store trailere. Håret og klærne våre blafrer av lydbølgene når de kjører forbi. De fleste har med seg sin egen følgebil som har en velfylt bar. Noen har også med seg mat, for toget går hele dagen. Deltakerne gikk samlet i grupper som hadde samme kostymer. Flere av gruppene hadde med seg steelband som spilte mens deltakerne i toget danset. Dansen var både heftig og erotisk. Vi kjølige nordboere kunne nok rødme lett når de "winet" som verst. Både kvinner og menn hadde på seg kostymer. Ingen så ut til å være sjenert over at kroppen kanskje ikke ville nå helt til topps i sjønnhetskonkurranser.

Puuuh!! Karnevalet er over og vi skal videre. Det skal bli godt å komme seg videre og slippe unna trykket fra karnevalet. Sammen med Havild skal vi til Venezuela, men først skal vi innom øyen Chacachacare. På denne øyen ble alle spedalske forvist og oppbevart for inntil ca 40 år siden. Da medisinen som kurerte de spedalske ble oppfunnet av en bergenser, ble øyen forlatt. Alt på øyen ble satt igjen som det stod. I legens hus kunne man til for inntil få år siden finne medisiner, legejournaler og annet utstyr. Da vi var der var det meste borte. Husene var nesten helt vokst inn i jungelen. Husene som var tilgjengelig fra sjøen var brukt til fester og delvis ødelagt. Nonnenes hus var det huset som var i best stand, men også det begynte å bli litt falleferdig. Selv om mye var ødelagt kunne en likevel ane noe av stemningen fra gammelt av. Litt skremmende og spesielt og være på øyen.

Kvelden etter seilte vi mot Venezuela. Vi hadde hørt masse historier om piratvirksomhet langs kysten av Venezuela. Selv om dette sannsynligvis var historier som ble fortalt av hysteriske amerikanere som ikke tør seile uten at de er en hel flotilje bevæpnet til tennene, ville vi ikke ta noen sjanser. Vi seilte derfor med slukte lanterner ca tretti mil rett nord mot Grenada før vi dreide vestover mot Los Testigos.