En stille kveld i Karibia
Sett deg tilbake i sofaen, legg putene godt under hodet og slapp av. Lukk øynene og drøm deg bort sammen med oss en kveldsstund i Karibia.
Konsentrerer du deg kan du høre bølgebruset mot stranden, og klukkingen av sjøen mot skutesiden som en liten bekk om våren. Hører du trefroskene som kvekker og lager lydene i skogkanten? Ligner litt på lydene fra gresshoppene.
Klokken er åtte om kvelden. Vi har akkurat spist en nydelig middag. Tina har grillet en hummer. Olje, hvitvin, hvitløk og litt krydder i hummerskallet før den gikk inn på grillen. Nydelig mat. Barna vil ikke ha, de har spist hamburger. Det er Marius sin tur til å vaske opp, så jeg kan ta med meg hvitvinglasset og sette meg opp på dekk etter middagen.
Det er mørkt ute. Himmelen erter oss litt med å vise frem sine millioner av stjerner for så å skjule dem igjen med skyer etter hvert som vinden jager skyene over himmelen. På sjøen lager vinden krusninger som gjør at speilbildet av lysene på land funkler og blunker i den urolige sjøen. Båten svinger sakte rundt ankret i takt med de andre båtene i bukten. En kan skimte konturene av en åsrygg. Palmer reiser seg mot himmelen og viser frem sin mørke silhuett.
En tysk båt ligger rett aktenfor oss. Det tyske flagget kan så vidt skimtes i mørket. Vårt eget flagg blafrer dovent på hekken. Klarer ikke å skille fargene fra hverandre, men en kan se det mørke korset på den hvite bakgrunnen. Ligger vi litt nære nabobåten tro? Vi kom sist, så det vil være vårt ansvar dersom vi kommer borti den. Tyskerne ser ut til å kose seg, og virker ikke bekymret for sin nærgående nabo. Nei, det går nok bra.
På land uler en hund mot månen som om den skulle være en ulv. Nede fra salongen høres en svak lyd fra PC-en til jentene som ser en film. ”Kaptein Krok”, en film vi fikk tak i på Union Island. Tina har fordypet seg i boken ”Et lite mord i Lisboa”, mens Marius klirrer med oppvasken. Han er vel snart ferdig og plukker opp sin bok. Eller kanskje han går inn på lugaren sin med datamaskinen og forstetter med programmeringen av web-sidene han jobber med?
Det kommer en regnbyge. Jeg sitter under sprayhooden, så regnet treffer bare beina som stikker utenfor. Jeg har bare shortsen på meg og føler den varme luften. Vinden lager en fin avkjølende bris mot den litt svette og klamme kroppen. Noe regn på beina er bare deilig. Med puter i ryggen og en behagelig stilling på dekke streifer tankene østover til den andre siden av Atlanteren. Meldingene hjemmefra rapporterer om bøttevis med regn, storm og temperaturer rundt null. Må huske på å sende en hilsen til kollega Paul. Han har sendt flere meldinger og e-poster som jeg ennå ikke har besvart. Han kan nok trenge litt trøst der han kjemper med den ene stormen etter den andre og ser på værmeldingene med lavtrykkene som står i kø for å storme inn over vestlandet. Plages ikke så ofte av slike tanker, men akkurat i kveld streifet tankene østover idet regnbygen passerer, og skydekket sprekker og slipper frem lyset av stjernene på himmelen igjen. Et lite stjerneskudd farer over himmelen i sør. Hunden på land bjeffer og uler stadig.
Tankene spretter lekent fram og tilbake, streifer tilbake fra det regnfulle og kalde vestlandet til seilasen som skal gjennomføres i morgen. Drøye førti mil skal tilbakelegges før vi når sydenden av Grenada. Håper vinden holder seg. Det blir nok en fin seilas med vind aktenfor tvers. Vi kan nok sette opp spriseil i morgen. Vi kommer til å gjøre god fart med storseilet på le side og forseilet tvunget ut mot lo med spinnakerbommen, så de førti milene er nok unnagjort i en fei.
Millioner av stjerner blinker på himmelen. Det er stille og rolig. Hører ikke noe mer til hunden, den har kanskje sovnet? Vel, det er på tide å sove for oss og. Det blir tidlig opp i morgen for å sette seil.