Etter en fin kveld i Bekkarfjord returnerte Turid, Harry og Randi med Ben Gunn til Saraby og Kvalsund mens vi startet sørover. De første timene ga perfekte seillforhold med en fin vind og god båtfart. Etterhvert som vi kom inn i Stjernsundet økte vinden til 6-7 m/s og Tina foreslo at vi skulle ta inn den 180 kvadratmeter store gennakeren. Bjarne nølte litt, for han hadde lyst til å ta igjen båten som seilte foran oss. Plutselig, som sluppet ut av en sekk, kom fallvinden fra fjellene og vindstyrken økte til 15 m/s. Båten la helt ned, og med et smell røk festet i toppen av gennakeren og den blåste på sjøen. Tinas forslag burde blitt tatt til følge.
Vi jobbet og lest i flere timer før vi klarte å få berget seilet ombord og fikk stuet det under bordet i cockpit slik at det ikke blåste ut igjen. Gennakerstrømpen som også hadde blåst overbord klarte vi ikke å få ombord igjen. Den hadde festet seg til kjølen, og vi turte ikke starte motoren i frykt for at strømpen skulle gå inn i propellen. Mens vi slet med å få den ombord drev vi med 2-3 knop gjennom Stjernsundet. Etter fire timer ga vi opp og ringte Redningsselskapet og ba om hjelp. De kom etter en og en halv time og slepte oss inn til Øksfjord. Der gikk en dykker i sjøen og kom opp igjen etter noen minutter med strømpen.
Vi roet ned med fersk kveitefilet vi fikk på kaien før vi fortsatte sørover dagen etter. Etter en lunsj i Tromsø fortsatte vi til flotte Sommarøy, forbi Senja til Evenskjer hvor Oda kom ombord. Med henne som mannskap seilte vi til Henningsvær.