Kongeveien over Filefjell
Kongevegen over Filefjell ble bygget i 1790-åra og var den første veien for hest og kjerre mellom Østlandet og Vestlandet og Christiania-Bergen.
I begynnelsen av 1700-tallet var Frankrike kjent for sin avanserte vei- og brobyggingsteknologi, og denne kunnskapen ble etter hvert spredt til andre europeiske land. På denne tiden var Norge under dansk-norsk styre, og danskene ønsket å forbedre samferdselsforbindelsene i Norge.
Den franske tilnærmingen til veibygging, som involverte rette linjer og bredde veiseksjoner, hadde en betydelig innflytelse på norsk veibygging. Før den franske påvirkningen var veiene i Norge ofte smale, svingete og fulgte terrengets naturlige kurver. Den franske metoden med rette linjer og bredde veier representerte derfor en ny tilnærming til veibygging i Norge. Dette kommer tydelig til uttrykk på Kongeveien, og flere av strekningene har stigning som er utfordrende å ta seg frem på med hest og kjerre. Veien kunne være livsfarlig å ta seg frem på, spesielt på vinterstid.
I år skulle vi altså gå Kongeveien etter at gikk på land vi demobiliserte på NordVest. Vi kjørte bil til Lærdal, slo opp telt på campingplassen nede ved sjøen og overnattet til turen første dag. Første dag møtte oss med fint vær, og med bilen parkert ved campingplassen gikk vi til Fredag & Fretland Bakeri og spiste frokost før vi gikk til busstoppet for å reise med bussen til Grindaheim i Valdres hvor den 110 km lange turen med sekk på ryggen startet.
Kongeveien startet i Grindaheim på sørsiden av Vangsmjøse, og den gresskledde veien gikk i rett strekning frem til vi nærmet oss Kvamskleive. Her møtte vi for første gang utfordringen den franske byggemåte ga, et stupbratt veiparti ned mot enden av Vangsmjøse før klatringen startet å klatre opp på nordsiden av vannet.
Klatringen opp til Vennisvegen var bratt og tung og litt vanskelig å finne ut av, men til slutt fant vi to hyggelige damer som bekreftet at veien vi hadde funnet var den riktige. Det lakket mot kveld og regnet kom, så vi fant oss en teltplass og slo oss til ro for natten.
Tåken lettet og veien langs Vangmjøse mot Øye lå foran oss, en grusvei langs stupbratte fjell som bar tydelig spor etter ras som nok ikke var så veldig gamle. En artikkel i VG beskriver fjellet Skutshorn som NVE kontinuerlig overvåker i frykt for at ras skal lage flodbølge og ramme bygdene rundt Vangsmjøse.
En tung sekk og hard grusvei er ikke det beste underlaget for å gå tur på. Den 15 km lange etappen fra teltplassen til Øye stavkirke ble litt for krevende for Bjarne. Fra Øye valgte han å ta byssen til Tyinkrysset hvor vi skulle overnatte på Tyinstuene. Tina, seig og utholdende som bare hun er, gikk de resterende 12 kilometerne og ble ønsket velkommen til en kald øl på terrassen.
Neste etappe gikk fra Tyinkrysset til Maristova via Kyrkjestølen, en etappe som startet med den rette, gresskledde veien gjennom småskog og kratt. Fra Kyrskjestølen fortsatte turen opp til Kongeveiens høyeste punkt, Filefjell, 1250 moh. På veien ned mot Maristova passerte vi "De Sju Skuffelser" som har fått sitt navn av de som gikk i motsatt retning av oss og ser frem til å nå toppen av bakken du ser foran deg, bare for å oppdage at det er nok en topp å forsere. Dette skjer sju ganger, heldigvis gikk vi motsatt veg.
Den for oss siste bakken i "De sju skuffelser", Jakobsstigen, tar oss ned til Maristova for nok en overnatting. Denne gangen i et gammelt ærverdig hus med himmelseng og badekar med løveføtter. En fin avslutning på etappen over Filefjell.