En søskenflokk på 5, litt spredt i alder, men en fin familie

Harry var 14 år eldre enn meg, noe som gjorde at jeg ikke kan si at jeg kjente min storebror godt fra mine første barneår. Det er likevel mange enkeltminner som dukker opp. Harry, Roald og Magne var forholdsvis tett i alder. Turid og jeg ganske er mye yngre enn våre tre eldre brødre som reiste ut på skole og jobb mens vi var små. Pappa var også mye ute og reiste på fiske eller i kraftlaget før han fikk jobb i Porsa de siste årene hans.

Bildene over viser mamma, pappa, bestemor og guttene. Årstallet er usikkert, men det må ha vært i første halvdel av 1950-tallet.

Min første jul i 1960, knapt året gammel sammen med resten av søskenflokken.

Harry var tidlig ute for å bygge sitt eget liv med utdanning på fiskefagskolen i Honningsvåg. Han etablerte familie sammen med Randi og fikk Håkon og Roy. Yrkeslivet har vært allsidig og krevende med tungt arbeid i hele karrieren. Bildene over er fra perioden hvor han var aktiv som fisker på egen skute, Boysen.

Familietreff

På Pappa sin side hadde vi en stor familie, med til sammen 35 søskenbarn. I 1991 samlet vi hele familien med utgangspunkt i tippoldeforeldrene Abel og Jensine Amalie. Dagen etter festmiddagen dro vi til Komagnes sammen med pappa sin slekt.

Etter at jeg ble voksen og fikk min egen familie fikk jeg et nærmere forhold til Harry, selv om jeg bodde i Bergen og han i Kvalsund. Harry og Randi takket alltid ja til invitasjon til konfirmasjonene til Marius (2003), Oda (2007), Henning (2009) og Anja (2011).

En døsig og avslappet storebror. Ikke utenkelig at bildet er tatt etter en god middag med masse dessert. Både Harry og Roy var veldig glade i dessert og kaker. Magne minte me om en historie fra Anja sin konfirmasjon hvor Tina og Anja valgte å gjøre dessertposjonene dobbelt så store som vanlig. Anja sa at vi kan ikke servere så liten porsjon til Onkel Harry. Dermed ble alle porsjonene større.

Harry og Randi er fadder på Oda og stilte selvsagt opp i Bergen i mai 2007.

I Hennings konfirmasjon i mai 2009 var det siste anledningen hele søskenflokken møttes. Roald fikk ALS-diagnosen i april og døde i Bergen romjulen samme år.

Harry var kanskje ikke den som sprang på fjellet for fornøyelsens skyld. Han hadde tilstrekkelig fysisk aktivitet i arbeidshverdagen og trengte ikke trim som vi andre kanskje gjør. I Anjas konfirmasjon var han likevel med på en spasertur til Ulrikens topp. Magne og Runar var ikke så spreke, eller kanskje var de bare late. De tok Ulriksbanen opp og møtte oss på toppen.

Sommeren 2013 tok vi hurtigruten nordover og møtte Marius og Carine i Saraby. Harry tok oss med på en nydelig båttur til Bekkarfjord. På bildene kan du se en ivrig Harrry som ville lære "søringan" å fiske.

Glad i, og knyttet til det maritime

Harry var alltid glad i sjøen og det maritime. Det er kanskje ikke så rart når vi alle sammen er vokst opp i fjæresteinene og for Harry sin del også har vært yrkesfisker. I 2019 kom Harry og Randi på ferietur til Bergen og var med og seilte sammen med oss noen dager. Viggo og Ann-Iren var her samtidig og vi vandret i en fullspekket Bergen sentrum under Tall Ships Races.

Lillebror kjøper ny båt

Fire år tidligere, i 2015, fortalte jeg at vi skulle kjøpe ny båt. Han ble veldig ivrig og begeistret når vi begynte å diskutere detaljer om båten. Da jeg fortalte at vi selv skulle hente båten fra verftet i Tyskland og seile den hjem spurte jeg om han hadde lyst til å være med. Det kom umiddelbart et høyt og tydelig JA, det vil jeg være med på! Magne, som ikke akkurat er en ivrig seiler ble også med, kanskje først og fremt for å få en felles opplevelse mellom oss tre brødre.

Vi reiste med fly til Berlin og kostet på oss en dag med sightseeing i den spennende byen. Jeg tror både Harry og Magne hadde en fin dag før vi kjørte nordover til Hanseverftet.

Anja, Oda og Tinas far var og med på deler av turen.

Vi stoppet i København og så oss litt rundt i den danske hovedstaden. Tina og jeg ønsket å takke mannskapet for turen og inviterte på middag på en av de gode restaurantene byen har å tilby. Men her hadde vi feilberegnet vårt publikum. Hverken Magne eller Harry hadde sansen for et slik måltid,. Helst skulle det være kjøttkaker og poteter i brunsaus, gjerne med litt tyttebærsyltetøy for å toppe retten. Snakk om å kaste perler for svin.
Se film fra turen (15 minutter)

Seilas gjennom Russland

Harry var heller ikke tung å be da vi skulle seile Skandinavia rundt gjennom Russland og ned norskekysten. Helst ville han nok ha vært mannskap hele turen fra Bergen, til St. Petersburg, til Arkangelsk og ned norskekysten tilbake til Bergen.

Harry reiste med fly til Arkangelsk hvor vi møtte ham på flyplassen og mønstret på. Jeg vet at han satte stor pris på denne turen og fikk mange spennende opplevelser, alt fra å bli arrestert av den russisk kystvakten til nesten motorhavari i Øst-Finnmark.

Marinaen i Arkangelsk holdt på langt nær den standarden vi er vant med hjemmefra. De hadde verken diesel eller vann i havnen. Siden det ikke var vann i marinaen kjøpte vi vannkanner og gikk på et hotell i nærheten for å få vann. Det viste seg at det var et vannledningsbrudd i hele bydelen og ikke mulig å tappe vann på kannene. Russerne var vennlige og hjelpsomme og tilbudte oss å ta vann fra hotellets svømmebasseng. De forsikret oss at vannet var helt rent, så i fylte på 60 liter og bar vannet ombord i båten. Det var ikke så fristende på drikke dette vannet, så vi kjørte en hard rasjonering og klarte oss uten russisk vann til vi kom til Vardø.

Barentshavet

Etter at vi sjekket ut i Arkangelsk var været nydelig med solskinn og fin temperatur. Men det var ingen vind å seile i. Etterhvert skyet det til og tåken kom sigende. For en seilbåt er motorkjøring noe av det kjedeligste som finnes. Fire døgn i tett tåke og regn er kjedelig og helt uten begivenheter.
Dette endret seg brått da vi skulle inn mot Grense Jakobselv og skipperen (altså jeg) hadde navigert feil. Harry hørte at vi ble kalt opp på VHF, og russernes kom ombord og tok oss i arrest. Etter noen timer i forhør og forhandlinger ble vi sluppet fri og beordret ut av russisk farvann.
Etter et fint stopp i Grense Jakobselv gikk turen videre mot Vardø.
Etter Vardø gikk turen videre langs finnmarkskysten til Havøysund hvor Randi mønstret på for å være med den siste etappen til Kvalsund. Harry var en dyktig sjømann, og han tillot seg å korrigere lillebror når han så det som nødvendig. Bildene under viser en diskusjon om hvordan vi skulle belegge båten til kaien i Kongsfjord. Selv om vi ikke ble helt enige, tror jeg nok at han hadde rett.

Etter et stopp i Kvalsund med en liten reparasjon gjennomført av Roy gikk turen videre til Bekkarfjord. Bekkarfjord er en av de vakreste stedene på Finnmarkskysten, og vil ville gjerne vise dette stedet til våre danske følgesvenner som hadde seilt i egen båt sammen med oss helt fra St. Petersburg. Harry fant tonen spesielt godt med en av danskene, og Harry passet den danske båten som ble lagt i vinteropplag i Kvalsund.